Så skulle vi bli foreldre til nr 2 og storebror allikvel i år!!! VI HAR FÅTT EN NYDELIG LITEN GUTT PÅ 6 MND!!
Endelig vet vi hvem vi har ventet på!! Det er en aldeles skjønn liten, stor gutt som er født i mars i år. Liten av alder og stor av vekst :) Han er nå 72 cm lang! Han har mandelformede øyne, synes de ligner på Mika sine :)
Vi fikk tlf den 23. september - nøyaktig en mnd etter Mika sin bursdag og nøyaktig 3 mnd siden sist tildeling. Verdens Barn ringte meg da jeg leverte Mika i barnehagen. Heldigvis hadde jeg ikke med med tlf inn i barnehagen, for når jeg så at Verdens Barn hadde ringt, gikk jeg jo fullstendig bananas. Skalv så på hendene at jeg nesten ikke fikk tasta "ring tilbake"-knappen. Og når jeg først fikk ringt tilbake, så måtte jeg vente fordi Helge ikke var på kontoret sitt. Når jeg endelig fikk han på øret, sa jeg: "hei, det er Monica - har det skjedd noe?" Og da kom verdens vakreste ord (etter ordet "mamma" selvsagt): ja, vi har gode nyheter... Dere har fått en gutt... Joda, det hele fulgte med hyl og vræl (passe flaut) og beskjed om at jeg måtte få ringe han tilbake. Farten hjem var upåklagelig - og Bjørnar satt på trappa med kaffekoppen og så at kona ikke kunne la være å smile/gråte... Vi har fått en sønn... Også denne gangen tok Bjørnar meg i armen og dro meg bort til PC'n... Jeg fikk ikke engang blunket før bildet av sønnen spratt opp på skjermen... En nydelig gutt med de bruneste øynene, trutmunn, gode runde kinn og langt hår på toppen av hodet :)
Vi gikk selvsagt helt rundt oss selv. Etter 2-3 timer skulle Bjørnar ut og betale penger til noen + hente et par takstein, han kom hjem uten takstein og like mange penger... -han hadde trent :) Og jeg la meg rett og slett på sofaen med bildet av lillegutt inntil meg og bare kjente lettelsen og gleden...
Vi hentet Mika tidlig hjem fra barnehagen. Og da vi var hjemme fortalte vi... - husker du at du skal bli storebror? (Mika nikker) - husker du at mannen må ringe først? (Mika nikker) - nå har mannen ringt og babyen vår er klar... Mika får stoooooooore øyne og smilet hans går fra øre til øre. - babyen er så stor (viser med hendene) og han er en gutt, du har fått en lillebror... Da reiser Mika seg og vifter med hendene... - vi har bilde, vil du se? Da begynner Mika og hoppe rundt og rope jaaaaaaaa! Mika ser på bildet, hopper ikke lenger, smiler, så ler han litt, smiler og tar på bildet... også sier han: "åååååå, han er så søøøøøøt - HAN vil jeg ha som lillebror!!!" Og da smelter alle hjerter her i huset :)
Vi er superglade alle sammen. Vi skal reise på onsdag - og i dag er det bare 4 dager til. Sommerfuglene i magen er i tusentalls...
lørdag 1. oktober 2011
mandag 25. juli 2011
trist, frustrert, sint og lei meg...
- det er ståa i dag... Vi skriver 25. juli 2011. Og her er begrunnelsene:
1) en syk, syk mann har skutt og drept over 90 mennesker, planlagt, med overlegg og antakeligvis fryd! En terrorhandling som overgår enhver trist hendelse i Norge siden 2. verdenskrig. Avskyelig! Han ønsker oppmerksomhet - jeg skal gjøre alt i min makt for å glemme han. Mange er berørt, ja hele Norge på mange vis - ofrene vil få mitt fokus, min dypeste medfølelse til berørte.
2) det gjør meg selvsagt rasende at mannen er imot et multikulturelt samfunn og er anti-islamist. Jeg ble så lei meg når jeg så de første reaksjonene i media, blant venner, på facebook osv: hiv pakket ut av landet! Jævla islamister o.s.v. Det tok ikke folk 2 sekunder engang å tenke at dette var terrorangrep fra Al-qaida & Co. Tenk hvor mye mer hat det hadde ført til dersom det hadde vært tilfelle... Istedenfor blir det stillhet, noen klarer å ytre ønske om dødsstraff for mannen men det fører ikke frem i folkets ønske om å stå sammen i en tung stund. For å se det positive i noe tragisk: jeg er faktisk glad for at han var norsk! Jeg traff en av naboene i gata her på butikken for noen timer siden. Ikke at vi har snakket om det, men det kan godt være de utøver islamsk religion på et eller annet nivå - iallefall vet jeg at kompisen hans utøver islam. Han fortalte meg at han hadde sittet i bussen da han hørte om bombene i Oslo - og han hadde bedt om at bombeangrepet ikke skulle være fra Al-qaida el.l. Jeg håper inderlig at enkelte tenker seg bedre om neste gang de skal rope ut noe. Deres rasistiske utrop ga faktisk støtte til mannen som drepte alle disse uskyldige unge.
3) hvor blir det av tildelingene?????? Jeg blir fullstendig matt, jeg! Så langt i Juli er det 0 tildelinger (såvidt jeg vet). Det er til å griiiiiiine av. Men hvem kan vel sutre over slikt når titalls av personer er skutt?! De siste dagene har jeg ved et par anledninger klart å lire ut av meg, når noen har spurt om hvordan det går i Sør Afrika: "det går såååå tregt, jeg har gitt opp hele ventinga - nå kan det liksågodt bli jul!". Jeg lyver! Jeg prøver å distansere meg litt. For alternativet er å grine, grine, grine!!! I dag har jeg kikka gjennom bloggen vi hadde da vi ventet Mika. Og se der! - jeg var akkurat like ustabil, gitt! Og til slutt kom et innlegg som begynte med JAAAAAAAAA, VI HAR FÅTT EN GUTT!!! Jeg kjenner det roer meg. Telefonen kommer jo, men noen ganger virker det bare så håpløst. I dag hadde vi torsk til middag. Det ble litt til overs, så jeg laga en liten porsjon som jeg la i fryseren, den første porsjonen til barnet vi venter sånn på...
4) møkka-vær!!! Vi har hatt regn, regn, regn. Forb.....%&#"!
5) Folka på jobb begynner å komme tilbake etter ferien. Ting skal liksom normaliseres på jobb nå i løpet av de 4-5 neste ukene. Hørte jeg normalt? Det var IKKE i min plan å være på jobb i august i det hele tatt!!! Jeg er ikke en pøkk motivert for å starte på nye familier og dems problemer, rett og slett! Så sånn er det bare!
Ja, jeg har sittet inne med masse møkk de siste dagene, det var godt å få det ut her :))
Tusen takk til Michael og Mariell som har gjort flere dager lyse og fine for oss ved å bare være tilstede med deres blide åsyn <3
Nå trenger vi høylydte rop her på at Sør Afrika skal FÅ UT FINGER'N!!!!
Klem
1) en syk, syk mann har skutt og drept over 90 mennesker, planlagt, med overlegg og antakeligvis fryd! En terrorhandling som overgår enhver trist hendelse i Norge siden 2. verdenskrig. Avskyelig! Han ønsker oppmerksomhet - jeg skal gjøre alt i min makt for å glemme han. Mange er berørt, ja hele Norge på mange vis - ofrene vil få mitt fokus, min dypeste medfølelse til berørte.
2) det gjør meg selvsagt rasende at mannen er imot et multikulturelt samfunn og er anti-islamist. Jeg ble så lei meg når jeg så de første reaksjonene i media, blant venner, på facebook osv: hiv pakket ut av landet! Jævla islamister o.s.v. Det tok ikke folk 2 sekunder engang å tenke at dette var terrorangrep fra Al-qaida & Co. Tenk hvor mye mer hat det hadde ført til dersom det hadde vært tilfelle... Istedenfor blir det stillhet, noen klarer å ytre ønske om dødsstraff for mannen men det fører ikke frem i folkets ønske om å stå sammen i en tung stund. For å se det positive i noe tragisk: jeg er faktisk glad for at han var norsk! Jeg traff en av naboene i gata her på butikken for noen timer siden. Ikke at vi har snakket om det, men det kan godt være de utøver islamsk religion på et eller annet nivå - iallefall vet jeg at kompisen hans utøver islam. Han fortalte meg at han hadde sittet i bussen da han hørte om bombene i Oslo - og han hadde bedt om at bombeangrepet ikke skulle være fra Al-qaida el.l. Jeg håper inderlig at enkelte tenker seg bedre om neste gang de skal rope ut noe. Deres rasistiske utrop ga faktisk støtte til mannen som drepte alle disse uskyldige unge.
3) hvor blir det av tildelingene?????? Jeg blir fullstendig matt, jeg! Så langt i Juli er det 0 tildelinger (såvidt jeg vet). Det er til å griiiiiiine av. Men hvem kan vel sutre over slikt når titalls av personer er skutt?! De siste dagene har jeg ved et par anledninger klart å lire ut av meg, når noen har spurt om hvordan det går i Sør Afrika: "det går såååå tregt, jeg har gitt opp hele ventinga - nå kan det liksågodt bli jul!". Jeg lyver! Jeg prøver å distansere meg litt. For alternativet er å grine, grine, grine!!! I dag har jeg kikka gjennom bloggen vi hadde da vi ventet Mika. Og se der! - jeg var akkurat like ustabil, gitt! Og til slutt kom et innlegg som begynte med JAAAAAAAAA, VI HAR FÅTT EN GUTT!!! Jeg kjenner det roer meg. Telefonen kommer jo, men noen ganger virker det bare så håpløst. I dag hadde vi torsk til middag. Det ble litt til overs, så jeg laga en liten porsjon som jeg la i fryseren, den første porsjonen til barnet vi venter sånn på...
4) møkka-vær!!! Vi har hatt regn, regn, regn. Forb.....%&#"!
5) Folka på jobb begynner å komme tilbake etter ferien. Ting skal liksom normaliseres på jobb nå i løpet av de 4-5 neste ukene. Hørte jeg normalt? Det var IKKE i min plan å være på jobb i august i det hele tatt!!! Jeg er ikke en pøkk motivert for å starte på nye familier og dems problemer, rett og slett! Så sånn er det bare!
Ja, jeg har sittet inne med masse møkk de siste dagene, det var godt å få det ut her :))
Tusen takk til Michael og Mariell som har gjort flere dager lyse og fine for oss ved å bare være tilstede med deres blide åsyn <3
Nå trenger vi høylydte rop her på at Sør Afrika skal FÅ UT FINGER'N!!!!
Klem
Abonner på:
Innlegg (Atom)